Senterpartiet vil innføre bygdevekstavtaler

– og omgjøre byvekstavtalene til bymiljøavtaler

Senterpartiet mener det er behov for en forpliktende statlig satsing i norske distriktskommuner. Samtidig må omfanget på byvekstavtaler reduseres og de må innrettes mot et bedre miljø i byene, i stedet for vekst.

Senterpartiet vil legge til rette for næringsutvikling og levende lokalsamfunn i hele landet. Spredd bosetting er viktig for verdiskaping, for naturforvaltning og for enkeltpersoners valgfrihet. Det er områder i Norge som har stort potensiale dersom man lykkes med en målrettet næringspolitikk. Gjennom avtaler fremforhandlet av kommunene og staten kan man utvikle lokale fortrinn og gjennomføre langsiktige tiltak i de aktuelle områdene. Ved å skreddersy tiltak til de lokale utfordringer styrker man mulighetene for at et område lykkes med økt næringsaktivitet.

Noen områder har særskilte utfordringer knyttet til næringsutvikling eller demografi. Satsingen skal rettes mot disse områdene. Kommunene skal selv identifisere hindringer for næringsutvikling, og sammen med staten iverksette tiltak for økt næringsaktivitet. Ordningen skal basere seg på lokalt fremforhandlede løsninger.

Etter modell av byvekstavtalene kan lokale og nasjonale myndigheter inngå en avtale om tiltak og virkemiddelbruk for å sørge for vekst i et definert område. Det skal forhandles om mål og innhold. Avtaleperiode og finansiering skal fastsettes ved inngåelse av avtale, med mål om forutsigbarhet for prosjekter.

På samme måte som for byvekstavtalene skal avtalen gjelde over flere år og med bidrag fra både stat, kommuner og evt. private. Samtidig skal den samlede rammen for byvekstavtaler i NTP reduseres. Gjennom dette skal det skapes rom for å avsette midler til bygdevekstavtaler. Omfanget av hva som kan legges inn i en byvekstavtale skal reduseres og driftsformen endres med mindre porteføljestyring og økt folkevalgt styring. Byvekstavtalene skal endres slik at de innrettes mot et bedre bymiljø, i stedet for vekst.

Senterpartiets forslag til Bygdevekstavtaler

Mål
Overordnet mål er næringsvekst. Det kan forhandles om lokale delmål ved inngåelse av en
avtale.

Prosjekter og tiltak

Fremforhandles mellom avtalepartene. Tiltakene skal være tilpasset området og svare på lokale utfordringer. Det kan være utfordringer knyttet til næringsliv og infrastruktur. En prosjektgruppe står for drift og gjennomføring. Arbeidet skal forankres lokalt i kommunestyrene.

Finansiering

Det skal forhandles om finansiering for avtaleperioden, endelig statlig bidrag vil vedtas i de årlige statsbudsjettene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet disponerer midler som åpner for inngåelse av avtaler på 5 år. Lokale bidrag i form av kommunal-, og fylkeskommunal finansiering, brukerfinansiering og eventuell privat finansiering skal være en del av avtalen. Avtalen skal ikke dekke ordinære driftsmidler, men gå til investerings-, utbyggings-, eller prosjektmidler.

Måling av resultater

Overordnet mål om næringsvekst skal ligge til grunn. Evaluering av måloppnåelse på de enkelte deler av prosjektet skal hovedsakelig benyttes som underveisevalueringer med muligheter for justeringer. Det skal leveres jevnlige rapporter til kommunal- og moderniseringsdepartementet. Styringsgruppen består av ordførerne i alle kommunene i avtalen, og en representant fra fylkesmannen og fylkeskommunen.

Hvem kan omfattes

Kommuner som oppfyller bestemte kriterier om næringsutvikling kan søke om å inngå forhandlinger med staten. Samarbeid i områder med 2 til 5 kommuner prioriteres. Kriteriene for næringsutvikling må vise at utviklingen i demografi og næringsutvikling har vært nedadgående eller lav over tid. Målgruppen er områder med betydelige distriktutfordringer, hvor det ordinære virkemiddelapparatet ikke er tilstrekkelig for å snu utviklingen i kommunene.

Finansiering av Bygdevekstavtalene

I National transportplan (NTP) for 2017-2029 har regjeringen satt av 66 milliarder kroner til statlig bidrag i byvekstavtaler over 12 år. 6 milliarder er brukt de to første årene. Det gjenstår 60
milliarder. Senterpartiet vil omprioritere 12 av de 60 milliardene til de nye bygdevekstavtalene
for å skape næringsutvikling, arbeidsplasser og befolkningsvekst i distriktskommuner.

Miljø, ikke byvekst
Dagens regjering har omdøpt bymiljøavtalene til byvekstavtaler. Senterpartiet vil ta navnet bymiljøavtaler tilbake; det er bedre miljø i byene, ikke mer vekst, som er målet.

Ingen fare for dagens avtaler
Senterpartiet vil ikke rokke ved allerede inngåtte avtaler. Her finner du oversikten over avtalene som finnes i dag: https://www.regjeringen.no/no/tema/transport-og-
kommunikasjon/kollektivtransport/belonningsordningen-bymiljoavtaler-og-
byvekstavtaler/id2571977/

Men Senterpartiet mener at det framover må vises mer nøkternhet i arbeidet med byvekstavtalene. Hør Marit Arnstad på politisk kvarter: https://radio.nrk.no/podkast/politisk_kvarter/nrkno-poddkast-247-155618-29052019062700

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

     

     

     

    Blog